Bergen Dataservice

Ja det gjorde hun! Etter mye styr.
For med tanke på at det ikke finnes et flatt område rundt huset vårt var det en tøff jobb å få bassenget fyllt. Hele familien
 deltok i arbeidet med å holde kantene oppe, fylle poser med ormegress og presse under sidene under en liten plate, og når det skulle 3000l vann oppi så tok dette sin tid! Iallefall når vi måtte sitte og holde kantene!

Men nå er det gjort, så får det heller våge seg at forbipasserende må gå på nedsiden av stien. Er det sommer så må vi jo bade!
Det var ganske kaldt, og guttene er nok hakket tøffere enn meg, men jeg kom da oppi tilslutt jeg og:)

IAAAAAHHHHH!
  

I natt sto jeg altså utenfor Åsane yrkesskole med bag i hånden og klar for å starte 3 årig skolegang på internatskolen
 der oppe! I en alder av 39 skulle jeg altså bo på skolen. (selv om jeg bor i samme bydel, ca 10 min unna den skolen)
Jeg sto altså der og lurte på hvorfor og hvem som hadde meldt meg inn på denne skolen. Men nå var det altså gjort og jeg skulle finne ut av tingene på skolen. Jeg sto nedenfor en rutsjebane da noen fotballfolk spurte om jeg skulle bort i det andre bygget. (det var 2 store nybygg i tillegg til de 2 gamle.) De lurte så på om jeg kunne ta disse åsane keeper hanskene med bort i andre bygger, joda sa jeg, helt greit. Han sendte ned hanskene, men da kom jo resten av laget og bort og sendte ned hansker, sko, ballnett med baller og drakter. Pluss en halv stor sekk med papirhåndkler! (for det var jo helt naturlig at de hadde!)
Jeg samlet sammen alt og begynte å gå mot bygget som jeg ikke visste hvor var.
Da møtte jeg på Wenche, hun skulle gå på skole i det andre bygget men hadde ikke tid til å hjelpe meg, hun måtte nemlig bort til sitt internathus igjen, der ropte Edle på henne at hun måtte komme tilbake med en gang, hele internathuset lekte 1-2-3-Rødt lys, og Wenche måtte være med!
Jeg ble litt sur der jeg slepte med meg tingene over marken. Edle ropte om jeg ville være med, jeg ropte surt tilbake at jeg måtte levere dette til det andre bygget. 
Hun og Wenche smilte og vinket til meg der jeg slet meg frem over gresset. (Ganske virkelighetsfjern drøm dette!)
 

(en halv sånn pakke i tillegg til fotballutstyr. jøss jeg slet inatt:))

Ihvertfall, jeg måtte spørre om veien, og fant tilslutt frem og fikk levert utstyret.
Så var det å løpe tilbake til mitt sovehus, det var nå blitt mørkt og jeg skjønte jeg var sist og ikke fikk velge seng. Jeg kom inn på et knøtt lite rom med 4 senger i høyden, jeg fikk heldigvis den nederste.
De andre unge jentene så på meg og tilslutt fortalte jeg at jeg var 39 år, men de måtte love ikke si det til noen:)
En mann stakk hodet inn og lurte på om vi hadde navnet klart, vi skulle lage et navn på hvert rom, jeg prøvde med rommet med den gamle, men ble nedstemt.
Og så ringte telefonen!
Og jeg våknet!

Heldigvis, for jeg kan fremdeles kjenne følelsen av å ikke passe inn. Ekkelt å ha meldt seg på noe man ikke egentlig vil.

De keeperhanskenes inntog kommer nok av at jeg lette etter keeperhansker til guttene igår. 
Og det at Edle og Wenche bodde i det andre huset kommer nok av at de skal sammen på ferie neste uke. 
(kanskje jeg er misunnelig uten at jeg egentlig vet det:))
Det er gøy når man våkner og husker det man har drømt, stort sett husker jeg bare akkurat når jeg våkner og så er det vekk. 
Ja ja, det var min drømmehistorie idag:) 

Det helt perfekte med det er at en kan kose seg inne en stund, lage flere kopper kaffe og ikke stresse med ting som
 skal gjøres i hagen. Og heller lage et hage dikt:

Det satt ein gammal knark i hagen
Han lo litt og klødde seg på magen
Ein knapp fra skjorta for avsted
han sukka tungt og tenkte på ved
all den veden skulle i hus
varme i vinter for folk og mus
men mykje arbeid var der att
han bøyde seg ner og klappa sin katt

Då plutselig det flaksa forbi
så kvitt og smidig nett så på ski
men var det ikkje, jo det var!
han reiste seg snar og kjente han var klar
hans flotte kjerring rundt hjørnet for
inn i vedskjulet, ka går av ho mor?
Der, lent mot veden hun fristande sto
Han vart så varm, han tende som glo.

I hagen knarken går lykkelig ikring
han kløyver ved, stabler og spring
inne står kona med smil om munn
litt kvinnelist gjør godt igrunn…..

Tipper det er mange som går med den samme deilige følelsen, siste dag før ferie:) Og denne vente følelsen er jo
 nesten den aller beste. Før alt er begynt. For når alt begynner så går det så forrykende fort!
Løsningen på dette må være å legge høydepunktet i ferien til siste dag, så kan man vente og vente, dagene blir lange og seige heeeele ferien.
Da blir ferien nesten dobbelt så lang! Kanskje….
Eller så må man nesten kjede seg. Hvis man kjeder seg hele ferien blir den vanvittig lang! Man kan f.eks. lese en kjempe tjukk bok som en ikke har lyst å lese… Kanskje en gamme bok om våre medisinske planter??
Eller pugge alle fuglene i Norges fugleliv fra 1977…
Ja, som du kanskje skjønte har jeg alle de bøkene, jeg er nemlig en samler, og disse bøkene kommer fra et gammelt familiemedlem sitt hus. Kjekk å ha er de nå, jeg skulle ta bilder av den ene boken, så såvidt inni den og fant ut at den Iris planten jeg har i hagen antagelig ikke er Iris men en vill sort som het noe annet som jeg allerede har glemt.
Hva er det med den hukommelsen da?
Trodde man skulle bli eldre og mer vis, men føles mer som om hjernen er full og alt bare spretter ut igjen!
Nytt navn på en plante? Sorry! Her er det fullt!!!

Men siste dag før ferie er det! Gleder meg!
Og vet du hva, jeg nekter å kjede meg!
For hvis jeg kjeder meg hele ferien, da kommer jeg jo ikke til å glede meg til neste ferie da.
Og det vil si at jeg går glipp av et helt års venten og lengten!
Nei i ferien skal jeg nyte max.
Det må du og! Eller håper du har for de som er ferdig.
God ferie!

Ps. det skulle ha vært et bilde av boken Våre medisinske planter, men batteriet var tomt! Og kameraet nektet meg å ta bare et bitelite bilde til. (nå skal det sies at det har blinket en stund…) (forresten drømte jeg at jeg hadde nytt kamera i natt, den kom jeg på nå. Kanskje kameraet egentlig var sur;))

Idag har jeg vært i begravelse, det var en fin stund, men så kommer ale disse salmene da. Nå skal jeg ta i og synge
 tenker jeg, sånn at det ikke blir så svakt og dødt. (oj, feil ordvalg der;))
Men iallefall, sangen starter og første til ande linje går greit, men så blir det bare høyere og høyere. Og da mener jeg ikke lyden altså, men toneleie. Jeg klarer faktisk ikke henge med, det blir mer og mer pipete til jeg på de høyeste tonene må gi opp og tie still. Jeg har tenkt på å prøve starte i en type annen stemme, men det får jeg ikke til.

Så nå lurer jeg på: er det ingen som kan ta for seg den salmeboken og legge alle salmene noen oktaver lavere?
Sommerjobb?
Anyone?

Eller er det bare jeg som sliter. Det hørest iallefall både tynt og pipete ut i mine ører fra de andre og. Ja damene altså.
Er egentlig salmeboken laget for menn? Er den tilrettelagt menn! Noe så frekt!
Men når du sier det så kan det nok stemme, det hørte jeg idag, en mann på bakertste rad sang høyere og akkurat litt senere enn oss andre, han dro tonene lit ekstra ut sånn at vi skulle tenke: jøss han kunne virkelig synge han!
 Men det tenkte jeg ikke så, jeg tenkte bare: er det mulig å være så overdrevent  langsunget i en begravelse. Greit, du går sikkert i kor men nå er vi i begravelse!
Kanskje han skammer seg nå!
Eller mulig han sitter i sin egen stue og synger veldig laaaaange toner. Kanskje han øver til neste begravelse. 
Ja kanskje han egentlig ikke kjente noen der, men bare er en sånn som går fra begravelse til begravelse og synger ekstra lange toner for å imponere folk. (eller irritere folk)

Ja tenk det tror jeg faktisk på!