Barna er for lenge i barnehagen!!??

Barna er for lenge i barnehagen,
(iflg siste nytt på radio)
skal vi innføre max tid?

Klart det,
barn har vel neppe godt av å være 10 timer i barnehagen?

Selv om jeg selv jobber i bhg,
(som heldigvis bare er åpen 9 timer)
og vi har det godt og trygt sammen,
så mener jeg jo det bør være en max tid.

MEN, argumentet for å ikke innføre max tid,
ja den var jo bare helt fantastisk!

Hvis vi innfører max tid,
da vil kvinnene,
som stort sett har lavere lønn enn mennene,
TVINGES TILBAKE TIL KJØKKENBENKEN!!!

ÅNEI!!!!!
Tenk å få tilbringe mer tid med barna de har satt til verden!!!!!

Åneiiii!! Tenk om de måtte lære å lage skikkelig næringsrik mat til barna og seg selv!!!!

Åneiiiii!! Tenk om barna og de selv ble sunn og frisk når de slapp all halvfabrikata!!!!!!

Åneiiii!!!!! Tenk å måtte være ute i frisk luft med barna før det ble mørkt!!!!!

Åneiiii!!!! Tenk om de samtidig måtte hjelpe noen eldre barn med leksene!!!!

Åneiiiii!!!! Tenk om de måtte ta unna litt husarbeid sånn at de kunne slappe av etter middagen!!

Åneiiiii!!!

Siden jeg var hjemmeværende husmor med mine gutter helt til de gikk i 2 klasse,
ja så provoserer dette meg grådig!!

Det samme gjør det når noen sier: «stakkars, har de ikke gått i barnehage?»
Jeg er fremdeles hjemmeværende en dag i uken,
jeg stortrives i jobben min,
og kunne jobbet fullt,
men har valgt dette selv.

Ja jeg tjener mindre,
ja jeg blir minstepensjonist!

Men årene og fridagen min sammen med barna mine er verdt mer enn allverdens penger!!!!

Såklart kunne like god fedrene jobbet kortere,
jeg er for likestilling.

Men ikke når det går utover barna!!!

0 kommentarer til «Barna er for lenge i barnehagen!!??»

  1. Syntes ikke det skal innføres max tid.. Det må få være opp til hver enkelt person om man faktisk vil ha en jobb, eller være hjemme hele dagen. Jeg for min del liker og jobbe.

  2. Tror du må være forsiktig med å dømme andre. Selv om det kanskje ikke var meningen så høres det veldig sånn ut. Min sønn går i barnehagen og det kommer min datter til å gjøre etterhvert. Vi er heldige som har muligheten til å være hjemme. Sønnen min går halve dager i en liten barnehage og får mye fri. Vi spiser for det meste hjemmelaget mat fordi jeg er glad i å lage mat. Jeg er i god form selv om jeg er gravid så vi har mye utetid og leketid i løpet av en dag. Vi er heldige…
    Der igjen det er ikke alle som er like heldige. Mange vil MEN har ikke mulighet. Det er ikke alle som kan leve på en lønn eller har «nok» tid til barna. Ingen barn lider noen nød av å gå i barnehage. Det er kun bra for de. Spørs jo litt hvor lenge man er der og da. Men jeg er enig i deg at nå er det barnehagen som oppdrar de fleste barn og det er trist som faen. Men det er ikke alle som har et valg..
    Vi er heldige som har fått muligheten!

  3. Så enig med deg! Hvor blir det av kvalitetstiden med barna?? Selv valgte jeg å være hjemme med barna til de var 3 år, og jeg angrer ikke et sekund! Det var jeg som fikk med meg når de gikk sine første skritt, det var jeg som fikk gleden av de første hele setningene, og det var jeg som fikk gleden av alle de andre store fremskrittene som skjer i alderen fra 1 – 3 år. Nå skjer det noe hele tiden, og jeg jobbet ikke fullt før barna mine begynte på skolen. Og det angrer jeg ikke på den dag i dag. Småbarns perioden får man aldri tilbake! For sent å sitte å si at «sukk…årene gikk så fort og jeg fikk liksom ikke med meg noe…» Når barna er tenåringer.
    Synes synd på barna som blir hentet kl 17.00. Hva får de ut av dagen da? Middag, så litt barnetv og i seng! Hvor er kvalitets tiden? Forstår at noen må jobbe for å klare seg, forstår at man må ta utdannelsen, men hva med et litt mindre hus, en ikke så fin bil og en litt rimeligere ferie??? Hvca med å heller tilbringe tid med barna??? Et bra innlegg som jeg ble veldig engasjert av iallefall…kunne skrevet myyye mer, hehe 🙂 Det at barna ønsker seg mer tid med fmor eller far til jul…er jo bare trist.
    Ha en fin dag kjersti! 🙂

  4. Jeg har litt blandede følelser til det temaet her. Jeg føler vi kvinner blir født med dårlig samvittighet. Jeg er en av de. Mitt første barn var jeg hjemme i 3 år med, jeg hadde råd til det. Mitt andre barn var i barnehage fra han var 8 mnd. Min siste var jeg hjemme med i 1,5 år. Jeg har vært hjemme når det har latt seg gjøre. Og for oss var det ikke snakk om prioriteringer. Barna kommer alltid først! Men barna har det ikke noe godt om jeg ikke klarer å betale gjeld og regninger heller, jeg sliter med høy gjeld etter at jeg drev en butikk med min eks, så jeg MÅ jobbe. Og det jeg er best på er i butikk. Alle vet åpningstidene i butikk. Jeg må jobbe til senest kl fem når jeg begynner kl ni. Nå er jeg så heldig at jeg kan styre det litt selv. Så jeg har fått til å begynne halv åtte slik at jeg to ganger i uka kan rekke barnehagen som stenger kl halv fem. Da er jr i barnehagen fra kl sju til klokka fire/halv fem. Skal jeg ha dårlig samvittighet jeg da?? Fordi jeg benytter meg av åpningstidene til barnehagen? Hvordan skal man klare å holde seg innom de 8 timene hver eneste dag med en fulltidsjobb? Vi har ingen familie her, og begge jobber i butikk. Vi bytter på det og får til å hente eller levere sent når vi jobber kveld hver for oss. Vi velger å hente tidlig når vi har fridager. Og vi gjør jo alt vi kan for å unngå at jr er for lenge på barnehagen. MEN hva gjør man?? Samfunnet er jo dessverre bygd opp slik. Vi kunne valgt å bo på landet eller ett annet sted hvor det ikke er så dyrt å bo. Eller vi kan stole på at vi ser rett i at barnet vårt har det veldig godt i barnehagen, og faktisk være glad for at vi har en jobb å gå til. Prioritere den tiden som er til overs slik at man er mest mulig sammen med ungene når man har de. Og ikke minst-gjøre det som føles riktig både for barnet og oss. Jeg synes også det hadde vært topp å kunnet være feks 50 % hjemme. Og jeg ser ikke på det å gå hjemme som noe nederlag. Og JA det er trist at unger er i barnehagen fra 07-17 hver eneste dag. Men gjør det foreldrene til dårlige foreldre?? Jeg skjønner at det er mange timer, og jada 6 timer max hadde vært ideellt det. Men hvem passer mitt barn når jeg står i møkka og ikke får kjøpt klær og mat til ungene mine? Og hva gjør det med trivselen til familien vår?
    Et godt innlegg, for når jeg hørte det på radioen ble jeg lei meg. Følte meg mislykket som mor, fordi jeg faktisk benytter meg av hele åpningstiden innimellom. Og noen ganger føles halv fem alt for tidlig også….Vi hadde oppgaver på forrige foreldremøte i barnehagen. Hva er drømmebarnehagen? Noen hadde skrevet lenger åpningstid på lappen. Akkurat det kjente jeg at jeg ikke likte. Noen ville nok likt å ha åpen barnehage fra kl 06-18, og det ryster meg. Har du satt unger til verden må du vike for en del ting. Og selvom man må jobbe vil alltid familien gå først!

  5. Her kunne jeg sagt mye.Barna er absolutt for mye og begynner for tidlig i barnehage.Jeg har selv to,begge store nå og ingen av dem har vært i barnehage.Jeg har vært enslig forsørger i 30 år i år (pga.17 år mellom barna)har jobbet på natt i omsorgsyrke i alle årene,hadde barnevakt til barna mens de sov og når de var våken var jeg med dem selv.Jeg vil ikke kalle meg heldig som har hatt muligheten til det,jeg har bare vært bevisst på hva som har vært best for barna mine og meg samtidig som jeg har hatt en jobb som har forsørget oss.Det er snakk om prioritering,ingenting annet og der det er vilje er det vei.Hilsen synskepeggy.

  6. Gunn Berit:Såklart er ikke dette helt A4. Alle har vi det forskjellig, og å få hverdagen til å gå opp er jamen ikke enkelt!
    Jeg ble mest provosert over det argumentet med at kvinnene måtte tilbake til kjøkkenbenken, som om det skulle være det verste sted på jord!
    Det blir nesten som jeg føler at hun sier jeg er helt idiot som valgte kjøkkenbenken! Og da ble jeg innmari provosert:0)

  7. Kine’s rot:Jeg ble nok mest provosert av at argumentet var at kvinnene måtte tilbake til kjøkkenbenken, som om den skulle være h»#¤% på jord!
    For det er den nemlig ikke.
    Ellers kan nok mange situasjoner gjøre valgene for oss, ikke alle kan velge nei.

  8. Ja den skjønner ikke jeg helt da 🙂 Alle tar jo valg basert på hva de kan, ønsker og har mulighet til. Jeg tror allikevel at samfunnet er bygd på at unger har godt av å være i barnehagen ett eller to år før de starter i barnehagen. Men tenk om man kunne fått være hjemme til de ble 3 år feks :)) Ja man kan jo drømme. Å si at alt handler om prioriteringer provoserer meg!! Jeg sitter igjen med 2000-3000 kr når mat og kostnader er trekt-jeg hadde ALDRI hatt mulighet til å gå hjemme. Og jeg kan liksom ikke jobbe som sykepleier når det yrket ikke er meg heller, bare for å få ungene til å slippe barnehagen. Herregud, kjenner jeg blir litt matt av enkelte!! (ikke deg da :))

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.