I natt sto jeg altså utenfor Åsane yrkesskole med bag i hånden og klar for å starte 3 årig skolegang på internatskolen
der oppe! I en alder av 39 skulle jeg altså bo på skolen. (selv om jeg bor i samme bydel, ca 10 min unna den skolen)
Jeg sto altså der og lurte på hvorfor og hvem som hadde meldt meg inn på denne skolen. Men nå var det altså gjort og jeg skulle finne ut av tingene på skolen. Jeg sto nedenfor en rutsjebane da noen fotballfolk spurte om jeg skulle bort i det andre bygget. (det var 2 store nybygg i tillegg til de 2 gamle.) De lurte så på om jeg kunne ta disse åsane keeper hanskene med bort i andre bygger, joda sa jeg, helt greit. Han sendte ned hanskene, men da kom jo resten av laget og bort og sendte ned hansker, sko, ballnett med baller og drakter. Pluss en halv stor sekk med papirhåndkler! (for det var jo helt naturlig at de hadde!)
Jeg samlet sammen alt og begynte å gå mot bygget som jeg ikke visste hvor var.
Da møtte jeg på Wenche, hun skulle gå på skole i det andre bygget men hadde ikke tid til å hjelpe meg, hun måtte nemlig bort til sitt internathus igjen, der ropte Edle på henne at hun måtte komme tilbake med en gang, hele internathuset lekte 1-2-3-Rødt lys, og Wenche måtte være med!
Jeg ble litt sur der jeg slepte med meg tingene over marken. Edle ropte om jeg ville være med, jeg ropte surt tilbake at jeg måtte levere dette til det andre bygget.
Hun og Wenche smilte og vinket til meg der jeg slet meg frem over gresset. (Ganske virkelighetsfjern drøm dette!)
(en halv sånn pakke i tillegg til fotballutstyr. jøss jeg slet inatt:))
Ihvertfall, jeg måtte spørre om veien, og fant tilslutt frem og fikk levert utstyret.
Så var det å løpe tilbake til mitt sovehus, det var nå blitt mørkt og jeg skjønte jeg var sist og ikke fikk velge seng. Jeg kom inn på et knøtt lite rom med 4 senger i høyden, jeg fikk heldigvis den nederste.
De andre unge jentene så på meg og tilslutt fortalte jeg at jeg var 39 år, men de måtte love ikke si det til noen:)
En mann stakk hodet inn og lurte på om vi hadde navnet klart, vi skulle lage et navn på hvert rom, jeg prøvde med rommet med den gamle, men ble nedstemt.
Og så ringte telefonen!
Og jeg våknet!
Heldigvis, for jeg kan fremdeles kjenne følelsen av å ikke passe inn. Ekkelt å ha meldt seg på noe man ikke egentlig vil.
De keeperhanskenes inntog kommer nok av at jeg lette etter keeperhansker til guttene igår.
Og det at Edle og Wenche bodde i det andre huset kommer nok av at de skal sammen på ferie neste uke.
(kanskje jeg er misunnelig uten at jeg egentlig vet det:))
Det er gøy når man våkner og husker det man har drømt, stort sett husker jeg bare akkurat når jeg våkner og så er det vekk.
Ja ja, det var min drømmehistorie idag:)